-
1 dozen
plurals - dozens; noun(a group of twelve: two dozen handkerchiefs; These eggs are 50 cents a dozen; Half-a-dozen eggs, please.) dusin- dozens of- dozensdusin--------tolvsubst. \/ˈdʌzn\/( flertall samme etter adjektiviske ord som betegner antall) dusin, dusinvis, i dusin• two\/a few dozen knivesa baker's dozen trettenby the dozen dusinvisdo one's daily dozen ( hverdagslig) gjøre morgengymnastikkdozens (and dozens) of... dusinvis med...dozens of times hundre(vis av) ganger, ørten gangerin dozens i store mengder \/ stort antalllong dozen trettentalk nineteen\/forty to the dozen ( hverdagslig) prate som en foss, prate i et kjørthirteen to a dozen tretten på dusinet -
2 Faeroese
Isubst. \/ˌfeərəʊˈiːz\/1) ( flertall samme) færøying, færing2) ( språk) færøyskIIadj. \/ˌfeərəʊˈiːz\/færøysk -
3 Javanese
Isubst. \/ˌdʒɑːvəˈniːz\/1) ( flertall samme) javaneser2) javanesisk (språk)IIadj. \/ˌdʒɑːvəˈniːz\/javanesisk -
4 Pekinese
Isubst. \/ˌpiːkɪˈniːz\/ ( flertall samme)1) person fra Peking2) ( også Pekinese dog) pekingeser (hund)IIadj. \/ˌpiːkɪˈniːz\/peking- -
5 petit four
subst. (flertall samme eller petits fours) \/petɪˈfʊə\/, \/petɪˈfɔː\/petit four (liten glasert kake med marsipan) -
6 Senegalese
-
7 series
plural; see seriesrekkesubst. \/ˈsɪəriːz\/, \/ˈsɪərɪz\/ ( flertall samme)1) serie2) rad, rekke, rekkefølge3) ( matematikk) serieconnection in series ( elektronikk) seriekoblingin series i serie, serievis, i rekkefølge -
8 Sinhalese
Isubst. \/ˌsɪnhəˈliːz\/, \/ˌsɪŋhəˈliːz\/ eller Singhalese1) ( flertall samme) singaleser2) ( språk) singalesiskIIadj. \/ˌsɪnhəˈliːz\/, \/ˌsɪŋhəˈliːz\/ eller Singhalesesingalesisk, fra Sri Lanka -
9 Viennese
-
10 self
selfplural - selves; noun1) (a person's own body and personality.) jeg, ens egen person, selvet2) (one's own personal interests or advantage: He always thinks first of self.) seg selv•- selfish- selfishly
- selfishness
- selfless
- selflessly
- selflessness Isubst. (flertall: selves) \/self\/1) jeg, person, en persons individuelle trekk og personlighet2) ( psykologi) ego, selvbe somebody's very self være akkurat den personen, være en person i et nøtteskall, være seg selv lik( hverdagslig) være noen i egen høye personsomebody's own self sitt eget jeg, seg selvsomebody's second self noens andre jeg, noens alter ego noens høyre hånd, noens fortroligeIIadj. \/self\/1) ens-, lik, samme2) ( om blomst) ensfargetIIIpron. (flertall: selves) \/self\/1) selv2) seg selv, meg selv, oss selv3) ( handel) seg selvself and wife (spøkefullt, hverdagslig) meg selv og min kone -
11 fellow
'feləu 1. noun1) (a man: He's quite a nice fellow but I don't like him.) fyr, kar2) ((often as part of a word) a companion and equal: She is playing with her schoolfellows.) venn, kamerat, kollega3) (a member of certain academic societies; a member of the governing body or teaching staff of a college.) (styre)medlem; stipendiat; universitetslektor2. adjective(belonging to the same group, country etc: a fellow student; a fellow music-lover.) med-, sam-, -kamerat- fellow-feelingfyr--------kar--------medlem--------stipendiatsubst. \/ˈfeləʊ\/, \/ˈfelə\/ eller fella1) ( hverdagslig) fyr, kar, gutt, mann• this fellow Jones \/ this Jones fellow• what a fellow!2) menneske• what sort of a fellow are you?3) (amer., hverdagslig) dings, sak, greie• see all those little fellows? They're supposed to go in this slot here4) ( vanlig flertall) kamerater, kolleger, følgesvenner, likemennhan ble skilt fra sitt selskap \/ dem han var sammen med5) medmenneske6) medlem7) ( universitet) forklaring: medlem av styret på et college eller universitet8) forskningsstipendiat, (innehaver av et stipendium for vitenskapelige studier9) ( gammeldags) make, kjærestegutten \/ kjæresten hennes10) motstykke, pendantdisse hanskene er ikke like \/ hører ikke sammen• what is a fellow to do? thefellow ( nedsettende) fyren, hanfellow actor medspiller skuespillerkollegafellow applicant eller fellow candidate annen søker, motkandidatfellow author forfatterkollegafellow being eller fellow creature medmenneske, medskapningfellow believer trosfellefellow Christian medkristenfellow citizen eller fellow countryman medborger, landsmannfellow commoner forklaring: student som har rett til å spise ved samme bord som et styremedlem (ved visse colleger\/universiteter)fellow partisan partifelle, meningsfellefellow poet dikterbror, dikterkollegafellows in crime medskyldigefellows in misfortune lidelsesfellerfellow sufferer lidelsesfellefellow traveller reisekamerat, reisefelle ( politikk) medløper, sympatisørfellow worker arbeidskamerat, kollegalittle fellow guttunge, liten krabatmy dear fellow! kjære deg!poor fellow! stakkars fyr!, stakkars!• what's a poor fellow to do?a queer fellow en raring, en eiendommelig fyrunlucky fellow ulykkesfuglwell, fellow me lad! nå, unge mann! -
12 little
'litl 1. adjective1) (small in size: He is only a little boy; when she was little (= a child).) liten2) (small in amount; not much: He has little knowledge of the difficulties involved.) lite, litt3) (not important: I did not expect her to make a fuss about such a little thing.) lite(n)2. pronoun((only) a small amount: He knows little of the real world.) lite, litt3. adverb1) (not much: I go out little nowadays.) bare litt, ikke mye2) (only to a small degree: a little-known fact.) lite-3) (not at all: He little knows how ill he is.) ikke i det hele tatt•- a little- little by little
- make little ofkort--------lite--------liten--------littI1) liten, små (flertall)2) lille-, små- (flertall)3) liten, ung4) småskåren, smålig, lumpen5) kort stund, kort varighetlittle farmer småbrukerLittle Italy det italienske kvarteret (i storby)the little man vanlige mennesker, den lille mannlittle people (alver, nisser e.l.) småfolk ( folk i dårlige kår) småfolk, fattigfolk, småkarer småbarn, småungerdverger, små menneskera little thing en liten sak, en småtingen liten pjokk, en liten ungelittle things please little minds ( ordspråk) små barn, små glederII1) lite, ikke mye, ikke stort, knapt, i liten grad2) sjelden, ikke ofteIIIlite, ikke mye, knaptevery little helps\/counts hvert minste bidrag mottas med takk, alle monner drar, mange bekker små gjør en stor åin little ( gammeldags) i liten skala, i miniatyra little lite, en smule, en tanke, lite grannlitt av hvert \/ alt mulig( om tid) litt, et øyeblikk, en liten stund• wait a little!( om strekning) en liten bit, en turlittle better ikke stort bedrelittle by little litt etter litt, gradvis, etter hvertlittle or nothing lite eller ingenting, så godt som ingentinglittle short of nesten (det samme som)make little of bagatellisere, ikke gjøre stort vesen ut av, ikke bry seg stort om, slå bort forstå lite avno little ikke så lite, temmelig myenot a little ikke så lite, ganske mye, ganske, temmeligonly a little litt, knapt, minimalt -
13 novella
1) forklaring: novelle eller fortelling av samme type som dem i Boccaccios Decameron2) kortroman, lang novelle -
14 stable
I 'steibl adjective1) (firm and steady or well-balanced: This chair isn't very stable.) stø, fast2) (firmly established and likely to last: a stable government.) varig, stabil3) ((of a person or his character) unlikely to become unreasonably upset or hysterical: She's the only stable person in the whole family.) stabil, stødig4) ((of a substance) not easily decomposed.) stabil, varig•- stabilize
- stabilise
- stabilization
- stabilisation II 'steibl noun1) (a building in which horses are kept.) stall2) ((in plural) a horse-keeping establishment: He runs the riding stables.) stallstabil--------stall--------varigIsubst. \/ˈsteɪbl\/1) ( ofte i flertall) stall (også om samling hester), stallbygning2) ( hesteveddeløp) stall, forklaring: samling hester eid av ett selskap, stedet der disse hestene trenes og personene som jobber på dette stedet3) ( gruppe idrettsutøvere under samme trener e.l.) stall, gruppe4) ( gruppe næringslivsforetak under samme eier e.l.) gruppeit is too late to shut the stable door after the horse has bolted ( ordspråk) det er for sent å kaste igjen brønnen når barnet er druknetIIverb \/ˈsteɪbl\/1) sette i stall2) stå i stall3) (overført, hverdagslig) holde tilIIIadj. \/ˈsteɪbl\/1) stabil, fast, varig2) ( om person) fast, resolutt, bestemt3) ( kjemi) stabil, tungtspaltelig4) ( handel) verdifast, stabil5) ( medisinsk) stabil, i stabil medisinsk tilstand (etter operasjon e.l.)stable equilibrium ( mekanikk) stadig likevekt -
15 brace
breis 1. noun1) (something that draws together and holds tightly: a brace to straighten teeth.) bøyle; tannregulering2) (a pair usually of game-birds: a brace of pheasants.) (fugle)par2. verb(to make (often oneself) firm or steady: He braced himself for the struggle.) manne/stramme seg opp- braces- bracingbinde--------parIsubst. \/breɪs\/1) spenne, krampe, bånd2) støtte, skråstøtte, (skrå)stiver, stag3) ( typografi) klamme, sammenfatningstegn4) hengerem, fjærrem5) ( sjøfart) bras6) ( samme i flertall) par (særlig om dyr som jages), kobbel (om hunder)braces bukseseler hengsler tannregulering (teknikk, også brace and bit) borvinde (med bor) ( medisin) skinne(r)IIverb \/breɪs\/1) binde rundt, binde sammen, dra til, trekke til2) spenne fast3) forsterke, styrke, støtte (også moralsk)4) ( sjøfart) brasebrace oneself against presse seg motbrace oneself (up) samle krefter, stålsette seg, ta seg sammen, stramme seg oppbrace one's feet against ta spenntak mot, spenne føttene motbrace up samle mot, ta seg sammen, stramme seg opp sette mot i, støtte (moralsk) ( hverdagslig) ta en styrkedråpe, styrke seg ( sjøfart) brase bidevind -
16 brother
1) (the title given to a male child to describe his relationship to the other children of his parents: I have two brothers.) bror2) (a fellow member of any group ( also adjective): brother officers.) medbro(de)r, kollega, (krigs)kamerat; kompis3) ((plural also brethren 'breƟrən) a member of a religious group: The brothers of the order prayed together; The brethren met daily.) brødrene•- brother-in-lawbror--------kamerat--------kompis1) (amer., dialekt også brer) bror2) (religion, også Brother) bror, broder3) (spesielt amer., slang) kamerat, kompis• brother can you spare me a dime?hei, kamerat, kan du hjelpe meg med noen kroner4) kamerat (brukt mellom medlemmer i samme fagforening)5) embetsbror, kollega, medbro(de)rbrothers in arms våpenbrødre, krigskamerater, soldatkameraterfull brothers and sisters helsøsken -
17 duumvir
( spesielt romersk historie) duumvir, embetsmannspar i det gamle Roma som virket sammen, med samme oppdrag -
18 easy
1) (not difficult: This is an easy job (to do).) lett(vint), enkel(t), uanstrengt2) (free from pain, trouble, anxiety etc: He had an easy day at the office.) lett, behagelig3) (friendly: an easy manner/smile.) mild, avvæpnende, omgjengelig4) (relaxed; leisurely: The farmer walked with an easy stride.) makelig, behagelig, vidlett--------lettvint--------roligIverb \/ˈiːzɪ\/( rosport) forklaring: slutte å ro, hvile åreneIIadj. \/ˈiːzɪ\/1) lett, enkel, lettvintenkel mat \/ mat som er lett å tilberede2) rolig, trygg, ubekymret, sorgløs3) ( om person) føyelig, lett på tråden (mest om kvinner)4) bekvem, behagelig, makelig5) ( overført) ledig, lett, utvungen, ubesværet6) mild, lett, svaken svak skråning\/helling7) ( handel) rimelig, tilgjengelig, letttilgangen på lånemidler er god \/ det er lett å låne penger8) ( hverdagslig) likegyldigbe in\/on Easy Street ( hverdagslig) sitte (midt) i smørøyetbe under easy sail ( sjøfart) føre passende seilcome easy to somebody falle lett for noendead easy så lett som ingenting, lett som bare det, veldig lett, en smal sakeasy as pie lett som ingenting, en smal sak(an) easy favourite storfavoritt, klar favorittan easy fit god passformeasy on the eye\/ear ( hverdagslig) en fryd for øyet\/øreteasy to get on with lett å omgås med, omgjengeligI'm easy! ( hverdagslig) det er det samme for meg!it's easy for you to talk! det kan du si!, du kan saktens snakke!of easy virtue ( gammeldags) lett på trådenon easy terms på rimelige vilkår\/betingelser på avbetalingwhen money is easy prices rise når pengene sitter løst, går prisene oppIIIadv. \/ˈiːzɪ\/1) lett, trygt, rolig2) langsomt, roligeasier said than done lettere sagt enn gjort(go) easy! ta det med ro!, vær forsiktig!easy astern! ( sjøfart) sakte akterover!easy come, easy go se ➢ come, 2easy does it! forsiktig nå!, vær forsiktig!, ta det rolig!go easy kjøre saktego easy on somebody behandle noen med varsomhet• go easy on the boy!go easy on something være forsiktig med noe, spare på noe• go easy on the milk!vær forsiktig med melken! \/ spar på melken!slakke\/fire på kravenego easy with something behandle noe forsiktiglet somebody off easy la noen slippe billig unnastand easy! på stedet hvil!, hvil!take it easy! ta det rolig!take something easy ta (altfor) lett på noe -
19 gens
subst. (flertall: gentes) \/dʒenz\/( romersk antikk) gens (gruppe av familier med samme stamfar) -
20 horse
ho:s1) (a large four-footed animal which is used to pull carts etc or to carry people etc.) hest, gamp, hingst2) (a piece of apparatus used for jumping, vaulting etc in a gymnasium.) hest•- horsefly
- horsehair
- horseman
- horsemanship
- horseplay
- horsepower
- horseshoe
- on horseback
- straight from the horse's mouth
- from the horse's mouthheroin--------hestIsubst. \/hɔːs\/1) ( hverdagslig) hest, gamp3) hingst, vallak4) (tar verb i flertall, militærvesen) kavaleri, kavalerister5) bukk, krakk, stativ6) ( hverdagslig) hestekraft7) ( gruvedrift) forklaring: hindring i en åre8) (amer., slang) fuskelapp, jukselapp9) (amer., slang) heroina horse of another\/different colour noe helt annetbe able to eat a horse være skrubbsultenbet on a horse each way ( hesteveddeløp) satse på samme hest både som vinner og på 2. eller 3. plasscaptain of horses kaptein i kavallerietdead horse (amer., hverdagslig) forklaring: utdebattert sak som det likevel stadig refereres til• that whole issue is a dead horse, don't keep going on about ithele den saken er utdebattert, ikke fortsett å prate om det hele tidadon't beat a dead horse eller don't whip a dead horse ikke prøv å gjenopplive en død sakdon't change\/swap horses in midstream du kan ikke bytte hest midt i strømmen, du kan ikke bytte hest midt på broeneat like a horse ete som en hest, lange i segflog\/beat a dead horse (britisk, austr., amer.) terpe (forgjeves) på noe, diskutere noe som allerede er avgjort, spille krefter på noe uoppnåeligfrom the horse's mouth ( om informasjon) førstehånds, rett fra kilden, fra pålitelig holdget\/come (down) off one's high horse ( overført) stige ned fra sin høye hest, jekke seg nedget on one's high horse eller be on\/ride one's high horse (hverdagslig, overført) sette seg på sin høye hest, være hovmodighold one's horses (hverdagslig, overført) ta det med ro, slappe avhorse and foot ( militærvesen) kavaleri og infanterihorse artillery (amer., militærvesen, historisk) beredent artilleri (artilleri utstyrt med hester)the horse latitudes forklaring: vindstille havstrøk på hver halvkule mellom passatvindene og vestavindenea horse of mettle en fyrig hesthorses (amer., hverdagslig) hester, hestekrefterhorses for courses (austr., britisk) rett mann på rett plasslight horse ( historisk) lett kavaleri, lettbevæpnet kavaleriMaster of the Horses hoffstallmesternever look a gift horse in the mouth vær takknemlig for det du fårput a horse to spenne for en hestput the cart before the horse gjøre noe i omvendt rekkefølge, begynne i gal endeput the horse to the cart spenne hesten for kjerrenregiment of horses kavaleriregimentride one's high horse eller ride the high horse ( overført) sette seg på sin høye hest, sitte på sin høye hesttake horse stige til hestwhite horse bølge med skumskavl (på sjøen)wild horses could\/would not drag me there ikke 10 ville hester skal få meg avgårdewilling horse ( overført) arbeidsgamp, arbeidsjern, arbeidsmaurwinged horse bevinget hest, vingehest, Pegasuswork like a horse slite som et dyr, arbeide som en gamp, jobbe som en hestyou can lead\/take a horse to water but you can't make him drink du kan ikke tygge maten for noenIIverb \/hɔːs\/1) utstyre med hester, skaffe hester til2) spenne hest for, spenne hester for3) stige til hest4) ri, ri på5) gjøre narr av, drive ap med, holde leven med6) opptre støyende og høyrøstet (f.eks. i en scene i et skuespill)7) bære på ryggen, la sitte på ryggen8) ( foreldet) prylehorse around (amer., slang) holde leven, husere
- 1
- 2